Madonnaliljen er en løkplante med store, hvite, velduftende blomster som blomstrer i juli eller august.
Madonnaliljen stammer opprinnelig fra Midtøsten og har en lang historie. Pikenavnet Susanne kommer fra det hebraiske ordet for madonnaliljen, Shoshan, som også betyr «vakker blomst».
På dansk er liljen også kjent som den hvite lilje og Sankt Ibs lilje.
Dyrking og stell
- Legg løkene rett under jordoverflaten – ca. 3-5 cm ned
- Løkspissene skal bare dekkes av et tynt lag med jord
- Madonnaliljer, som de fleste andre liljer, bør plantes så snart jorden er frostfri om våren
- Det er ikke nødvendig å fjerne bladene før vinteren
- Madonnaliljer er mottakelige for soppen Boytrytis og virussykdommer som rammer liljer
Jordsmonnets beskaffenhet
- Lett porøs leirjord og godt drenert
- Kalkholdig
- pH 8-9
Kjennetegn ved madonnaliljen
- Løkformet plante
- Blir ca. 1 meter høy (maks. 1,80 meter)
- Store, hvite blomster med 6 kronblader og lange støvbærere
- Blomstene har en sterk og svært aromatisk duft
- Smale, lansettformede blader
- Blomstrer i juli/august i Danmark
- Setter en grønn bladrosett som den overvintrer med (i motsetning til andre liljer)
Geografisk utbredelse
Madonnaliljen (Lilium candidum) er en ekte lilje som opprinnelig stammer fra Balkan og Vest-Asia – først og fremst Persia og Syria. I dag dyrkes madonnaliljen i Asia, Europa og Nord-Amerika. Den vokser vilt på de nevnte kontinentene, men er relativt sjelden; den er bare vanlig i naturen i Tyrkia, Hellas, Libanon, Syria og Israel.
Historie og religion
Madonnaliljen har vært dyrket siden det gamle Kreta, og den har blitt brukt på ulike måter av folk i Europa og Midtøsten opp gjennom historien. De første opptegnelsene om liljen stammer fra minoerne (en sivilisasjon som eksisterte på Kreta fra 3100 f.Kr. til 1500 f.Kr.).
Det antas at madonnaliljen ble brakt til Europa av fønikerne (et kanaaneisk folk som levde rundt Middelhavet fra 1550 f.Kr. til 300 f.Kr.) og senere til Nord-Europa med romerne.
Madonnaliljen var særlig innflytelsesrik blant israelittene, som anså blomsten for å være den fineste av alle blomster og også brukte den til å lage parfyme. I gammel hebraisk poesi var madonnaliljen et tegn på renhet. Madonnaliljen finnes også åtte ganger i Salomos salmer (en del av de såkalte pseudepigrafene, en samling jødiske skrifter som ble skrevet mellom 200 f.Kr. og 100 e.Kr.)
I romersk kultur ble madonnaliljen også sett på som et tegn på renhet og uskyld. Ifølge legenden stammer den fra den romerske gudinnen Juno, som sto for kvinner, moderskap, ekteskap og fødsel. Junos melk dryppet ned i himmelen og ble til Melkeveien, og dråpene som falt her på jorden, ble til madonnaliljer.
I kristendommen er madonnaliljen et tegn på jomfru Marias renhet og uskyld, og den er også ofte å se i religiøse malerier og bilder. Liljen har også lenge vært dyrket i europeiske klosterhager og er den mest omtalte blomsten i Bibelen.
Madonnaliljen er også avbildet på relieffer fra det gamle Egypt og på et assyrisk relieff fra oldtidsbyen Ninive.
Madonnaliljen er også nevnt av andre historiske skikkelser som kong Salomo, Pedanius Dioscorides og profeten Hosea.
Historisk bruk av madonnaliljen
Opp gjennom historien har madonnaliljen hatt følgende bruksområder:
- Blomsterløkene som hudkrem på sår (som plaster) og på såre, trette og verkende føtter
- Ristede blomsterløk i et avkok av honning som en nærende ansiktsmaske mot fregner og rynker
- Liljekonvallsalve i kvinnens underliv under fødselen
- Frø av madonnalilje lagret i vin mot slangebittgift
- Et relieff fra det gamle Egypt (mer enn 2500 år gammelt) viser at madonnaliljeolje ble brukt i salver her
- Mot helvetesild (Herpes zoster – et smertefullt utslett)
- Mot kvinnesykdommer
- Tap av taleevnen
- Besvimelsesanfall
- Leversykdommer
- Smertelindrende
- Fremme av hårvekst