Eikebark – Naturmedisinsk anvendelse

Alle eikearter har i større eller mindre grad blitt brukt i naturmedisinen opp gjennom historien.

Dette skyldes sannsynligvis eikens sentrale rolle i ulike mytologier samt den mystikken som generelt omgir de gamle, sterke trærne.

I naturmedisinen har eikebark særlig blitt brukt mot ulike munn- og tannproblemer som tannkjøttbetennelse, trøske i munnen og smerter i hals eller nakke.

Eikebark fra vanlig eik

Eikebark (Quercus robur) har blitt brukt i naturmedisinen mot følgende:

Eikebark har også blitt brukt for å stimulere appetitten og forbedre fordøyelsen.

Eikebark har også vært gjenstand for flere vitenskapelige studier, blant annet på effekten på nyreinfeksjoner og nyrestein (spesielt eikebarkekstrakt og -tinktur), men det har aldri blitt bevist at eikebark kan brukes til å behandle disse – eller andre – helseproblemer.

Tilberedning og bruk

• Te aveikebark: For å lage eikebarkte må barken kokes ned (det er ikke nok å bare la den trekke, slik man vanligvis gjør med te), og du bør velge kuttet eikebark fremfor eikebarkpulver. Te av eikebark kan selvfølgelig drikkes, men den kan også brukes i bad, dusjer og til å rense huden. Den kan også brukes i kalde omslag på brannsår eller kutt.
• Salve aveikebark: Ekbarkekstrakt eller tinkturer bør brukes i salver.
• Eikebarkpulver: Eikebarkpulver brukes til å behandle munn- og tannproblemer (se oppskriften på slutten av denne artikkelen).

Hvit eikebark

På verdensbasis og opp gjennom historien er hvit eik (Quercus alba) sannsynligvis den eikearten som har vært mest brukt i naturmedisinen. Det er imidlertid ikke bare barken, men også bladene og eikenøtten (den delen av eikenøtten som «holder» eikenøttfrukten og fester seg til eiketreets grener).

Den indre barken av hvit eik har blitt brukt til å behandle helseproblemer som hemoroider, sopp, tannkjøttbetennelse og åreknuter.

De aktive stoffene i barken er tannin og quercin. Sistnevnte har en effekt som ligner på salicin – et stoff som finnes i høye konsentrasjoner i poppel- og pilbark. Det mest slående fellestrekket mellom de to stoffene er deres febernedsettende evne, men urteeksperter mener også at quercin styrker kapillærer og blodårer på grunn av sitt innhold av flavonoider (selv om dette på ingen måte er vitenskapelig anerkjent eller bevist). Barken er også rik på kalsium, mangan, kalium og magnesium.

De astringerende (snerpende) og antiseptiske (antibakterielle) effektene anses å være de viktigste egenskapene til hvit eikebark i naturmedisin. I tillegg mener man også at hvit eik kan brukes til å stoppe indre blødninger, redusere feber, drive ut væske fra kroppen (som et vanndrivende middel), motvirke giftstoffer (f.eks. fra planter, slanger og insekter) og lindre kvalme og oppkast.

Til slutt er det verdt å nevne at mange urtemedisinere og andre behandlere bruker hvit eikebark til å behandle ulike munn- og tannproblemer (særlig trøske i munnen og tannkjøttbetennelse).

Nedenfor er en gammel urteoppskrift fra USA. Oppskriften sies å gi et såkalt tannpulver som er «bedre enn tannkrem» og som har «reddet mange menneskers munn fra tannbehandling»:

Bland følgende ingredienser og bruk blandingen som tannkrem:

• 3 deler pulverisert eikebark (fra en hvit eik)
• 6 deler pulverisert strøsukker (Symphytum officinale)
• 1 del pulverisert nellik
• 3 deler peppermyntepulver
• ½ del lobelia i pulverform
• 3 deler pulverisert kjerringrokk (Equisetum arvense)

Når bør du ikke bruke eikebark?

Fordi det finnes svært få studier på effekten av eikebark på menneskers helse, er de potensielle risikoene og bivirkningene ved bruk av eikebark ukjent. Derfor anbefales det at du holder deg på den sikre siden og unngår å innta eikebark hvis du:

• Er gravid eller ammer
• Har nyreproblemer
• Har hjerteproblemer
• Har eksem eller skader på store hudområder
• Har en hjertelidelse
• Har en infeksjon eller en sykdom med feber

Vær oppmerksom på at forholdsreglene ovenfor er generelle og ikke spesifikke for eikebark.