Fakta om oksetunge
Oksetunge (Anchusa officinalis) er en flerårig urt i rubladfamilien (Boraginaceae) som er kjent for sine karakteristiske blåfiolette blomster og lansettformede blader. Den trives på solrike, tørre steder med veldrenert jord, og finnes hovedsakelig i lavlandet i Sør-Norge og Øst-Norge. Oksetunge har tradisjonelt blitt brukt i folkemedisin og som en dekorativ plante i blomsterbed.
Beskrivelse
Oksetunge er en opprett plante som blir mellom 30 og 60 cm høy, og den har strie, rue blader som minner om tungen til en okse, noe som forklarer plantens norske navn. Planten er flerårig og har en robust pælerot som utvikler seg det første året, med en basal bladrosett. Det andre året vokser stenglene oppover og blir dekket av lansettformede blader.
Blomstene på oksetunge er i utgangspunktet rødlige, men går over til en mørk blåfiolett nyanse. Blomstene er traktformede, med lyse skjell i åpningen til kronrøret, som blokkerer for mindre insekter og sikrer at kun sterke pollinatorer som humler kan nå nektaren.
Fruktene dannes i form av fire smånøtter med elaiosom, som tiltrekker maur, en viktig frøspreder for denne planten.
Voksesteder
Oksetunge er opprinnelig fra Sør-Europa og Vest-Asia, men har blitt naturalisert over store deler av Europa, inkludert Norge. I Norge vokser planten hovedsakelig på Sør- og Østlandet, fra kystområder til lavlandet, og trives spesielt godt i kalkrik jord. Arten er vanlig på tørrbakker, langs veikanter og på annen kulturpåvirket mark.
Planten finnes også spredt i kyst- og fjordstrøk til Stad og Rauma, med enkelte forekomster helt til Sør-Troms. Denne tilpasningsevnen til tørre og solrike forhold gjør oksetunge til en robust art som klarer seg godt i det norske klimaet.
Planting av oksetunge
Oksetunge kan enkelt dyrkes fra frø, og de kan forspires innendørs i mars-april. For utendørs såing anbefales mai-juni, enten direkte på vokseplassen eller i potter. Frøene bør dekkes med et tynt lag perlitt for å bevare fuktigheten.
Såtips og spiring
Frøene spirer best etter en kort kuldeperiode (stratifisering), som fremmer spiringen. Det kan også være fordelaktig å så frøene utendørs om høsten for å utnytte naturlig vinterkulde.
Når plantene har nådd en tilstrekkelig størrelse, bør de plantes ut når faren for frost er over, gjerne med en planteavstand på 40 cm for å gi dem rom til å utvikle seg.
Stell av oksetunge
Oksetunge er en hardfør plante som krever lite stell. Den trives i næringsrik, veldrenert jord og foretrekker full sol. Oksetunge har god tørketoleranse og trenger ikke ekstra vanning under vanlige forhold.
Nedklipping og fornyelse av blomstring
Etter den første blomstringsperioden kan man klippe ned blomstene, noe som kan stimulere til en andre blomstring senere på sommeren. Dette gjør oksetunge til en populær plante for blomsterbed, da den kan blomstre over en lengre periode.
Hvis man ønsker å kontrollere selvsåing, kan man klippe av blomsterstenglene etter blomstringen for å unngå at frøene sprer seg.
Forveksling
Oksetunge kan forveksles med andre arter i rubladfamilien, særlig med planter som også har blå blomster og lignende bladformer, som enkelte sorter av forglemmegei. De fleste i Anchusa-slekten har blå blomster, men oksetunge skiller seg ut med sine karakteristiske lansettformede blader og den dype blåfiolette fargen som utvikles etter blomstens røde start.
Anvendelser
Oksetunge har vært brukt som medisinplante i flere hundre år, med mange forskjellige bruksområder. Blomstene, bladene og noen ganger roten har blitt benyttet, både utvortes og innvortes, selv om innvortes bruk frarådes i dag grunnet giftstoffer.
Historisk medisinsk bruk
I folkemedisinen ble oksetunge brukt mot plager som hoste, bronkitt, melankoli, pest, tannverk og hjerteproblemer. Bladene ble også brukt til å lindre sår og skader. Simon Paulli (1603-1680), en dansk lege, anbefalte planten både som hjertemedisin og mot melankoli, og mente at den hadde lignende egenskaper som agurkurt.
Moderne urteleger bruker sjelden oksetunge, men den ble historisk sett brukt som et slimløsende middel ved luftveisinfeksjoner og bronkitt.
Utvortes bruk
Frisk eller knust urt kan påføres sår eller insektbitt for å redusere hevelse og lindre kløe. Varmtvannsuttrekk kan også tilsettes badevannet for å berolige sensitiv eller irritert hud.
Spiselig anvendelse og andre bruksområder
Unge blader og skudd kan kokes og spises som spinat og er rike på vitamin C. Blomstene kan også brukes som garnityr i mat og holder godt på fargen selv ved oppvarming, noe som gjør dem dekorative.
Roten til oksetunge inneholder et rødt fargestoff som tidligere ble brukt til farging av oljer og farmasøytiske produkter. Dette stoffet har hatt en viktig rolle i historisk kosmetikk som rouge og har blitt brukt til å farge tekstiler.
Ofte stilte spørsmål om oksetunge
Er oksetunge giftig?
Ja, oksetunge inneholder pyrrolizidinalkaloider, som kan være giftige og potensielt skadelige for leveren. Derfor frarådes innvortes bruk av planten i større mengder.
Hvordan bør oksetunge plantes i norske hager?
Oksetunge kan plantes fra frø som sås direkte på voksestedet om våren, eller forspires innendørs. Den trenger en solrik plassering og veldrenert jord for å trives.
Hva er blomstingsperioden for oksetunge?
Oksetunge blomstrer fra juni til august, men ved nedklipping etter den første blomstringsperioden kan en andre blomstring oppstå senere på sommeren.
Kan oksetunge brukes i buketter?
Ja, oksetunge er egnet til buketter på grunn av sine holdbare blomster og robuste stengler.