Fakta om svaleurt
Svaleurt (Chelidonium majus) er en flerårig urt i valmuefamilien (Papaveraceae) og er kjent for sin gule melkesaft. Planten blir mellom 30 og 60 cm høy, men kan i enkelte tilfeller bli høyere. Den har fjærflikete blader, og blomstringstiden er fra mai til august. Svaleurt er giftig og inneholder flere aktive alkaloider som kan ha medisinske egenskaper, men som også gjør planten potensielt farlig ved inntak.
Beskrivelse
Svaleurt er en hardfør urt med stengler som er grenete og hårete, og den inneholder rikelige mengder gul melkesaft som blir oransje ved kontakt med luft. Bladene er finnete med runde fliker, lysegrønne på oversiden og blågrønne på undersiden. Blomstene er gule og vokser i skjermlignende blomsterstander med to til seks blomster sammen. Etter blomstringen danner planten avlange, linjeformede kapsler som ligner skulper, og disse kapslene inneholder mørkebrune frø med hvite elaiosomer, som tiltrekker maur og bidrar til frøspredningen.
Botanisk klassifikasjon
- Familie: Valmuefamilien (Papaveraceae)
- Høyde: 30-60 cm
- Blomstringstid: Mai–august
- Giftighet: Inneholder alkaloider og anses som svært giftig
Voksesteder
Svaleurt vokser i åpne skogsområder, på brakkmark og i kulturlandskap. I Norge finnes den vanligst i Sør-Norge, spesielt på Østlandet og Sørlandet, men den er observert helt nord til Trøndelag. Planten foretrekker tørre, solvarme steder og finnes ofte nær bebyggelse, som ved gamle klosterruiner og i krattskog. Svaleurt er også kjent for å vokse på kultivert jord og i skogkanter der det er tilstrekkelig lys.
Planting av svaleurt
Svaleurt kan sås direkte i jorden eller i såbakker, og den trives best hvis frøene får en kuldeperiode før spiring. Plantens frø trenger en kjølig periode for å kunne spire optimalt, og derfor anbefales det å så den om høsten.
Krav til vokseforhold
Svaleurt vokser på en rekke jordtyper, men trives spesielt godt i jord med god næringstilførsel. Den kan klare seg både i sol og halvskygge, men foretrekker å stå i solvarme, noe som fremmer vekst og blomstring. Planten tåler et bredt spekter av klimaforhold, noe som gjør den godt egnet til norske hager under riktige forhold.
Stell av svaleurt
Svaleurt krever lite stell og er en robust plante som tilpasser seg mange miljøer. Den kan imidlertid bli invasiv, da den lett sprer seg via frøene som tiltrekker maur. For å holde plantens vekst under kontroll, kan man fjerne frøstander før de modnes, eller grave opp uønskede skudd tidlig i vekstsesongen.
Beskjæring
Hvis planten klippes tilbake etter blomstring, kan man oppnå en ekstra blomstring senere på sommeren. Det anbefales å klippe bort visne blomster for å forhindre frøspredning hvis planten ikke ønskes over hele hagen.
Forveksling
Svaleurt er lett å identifisere på grunn av den gule melkesaften som er unik i norsk natur. I sjeldne tilfeller kan svaleurt forveksles med andre urter, spesielt i frøkapselstadiet, men i norsk flora er det få planter med tilsvarende trekk. Bladstrukturen og den karakteristiske saften gjør den enkel å skille fra lignende arter.
Anvendelser
Svaleurt har vært brukt i tradisjonell urtemedisin i flere århundrer, særlig mot lever- og galleproblemer. Den gule melkesaften ble tidligere anvendt som middel mot vorter, mens innvortes bruk som urtemedisin hovedsakelig har vært knyttet til lever- og fordøyelsesplager. Planten inneholder flere alkaloider, som chelidonin og berberin, som har vært forsket på for deres medisinske egenskaper.
Medisinske egenskaper og giftighet
Svaleurt er giftig og må brukes med forsiktighet. Planten er kjent for sin sterke etsende effekt på huden, og melkesaften har historisk vært anvendt til å behandle vorter og soppinfeksjoner. I dag benyttes svaleurt i enkelte homøopatiske midler, men innvortes bruk bør kun skje under veiledning av kvalifisert helsepersonell, da den kan forårsake alvorlige bivirkninger.
Annen anvendelse
I tillegg til medisinsk bruk har svaleurt tidligere blitt anvendt til farging av ull og tekstiler. Melkesaften etterlater sterke, oransje flekker og kan også anvendes som naturlig fargestoff for kunstneriske formål. På grunn av sin giftighet og potensielt skadelige bivirkninger er dette imidlertid ikke lenger en vanlig praksis.
Ofte stilte spørsmål om svaleurt
Er svaleurt giftig?
Ja, svaleurt er svært giftig og inneholder alkaloider som kan være skadelige ved inntak. Kontakt med plantesaften kan gi blemmer og utslett på huden. Ved innvortes bruk kan planten forårsake magekramper, diaré og i alvorlige tilfeller koma.
Hvordan sprer svaleurt seg?
Svaleurt sprer seg hovedsakelig gjennom frø, og plantens frø tiltrekker seg maur som bidrar til spredningen. Maurene tiltrekkes av elaiosomene på frøene og transporterer dem til nye voksesteder, noe som øker plantens naturlige utbredelse.
Hvor vokser svaleurt i Norge?
Svaleurt finnes primært i Sør-Norge, på Østlandet og Sørlandet, men forekommer spredt opp til Trøndelag. Den vokser vanligst i skogkanter, på kulturland og i krattskog nær bebyggelse.
Kan svaleurt dyrkes i hagen?
Ja, svaleurt kan dyrkes i hagen, men man bør være oppmerksom på at den sprer seg raskt og kan bli invasiv. Hvis man ønsker å begrense plantens vekst, bør frøstandene fjernes før de modnes, eller planten kan holdes i kontroll med jevnlig beskjæring.
Hvordan brukes svaleurt i homøopati?
I homøopatisk medisin anvendes svaleurt til å behandle lever- og galleproblemer, inkludert gallestein og fordøyelsesbesvær. Planten brukes kun i meget fortynnede former i homøopatisk praksis, og preparatet kalles Chelidonium.
Hvorfor kalles planten svaleurt?
Navnet svaleurt antas å komme fra plantens blomstringstid, som sammenfaller med tiden da svalene ankommer Norge.