Fakta om svartsøtvier
Svartsøtvier (Solanum nigrum) er en ettårig plante i søtvierfamilien (Solanaceae), med opphav i Europa, Asia og Nord-Afrika. I Norge er planten nokså vanlig på Østlandet og Sørlandet, mens den finnes sjeldnere på Vestlandet og enda sjeldnere lenger nord, opp til Lofoten. Den er registrert som herdig til sone H6, noe som gjør at den kan vokse i de fleste deler av landet. Planten anses som giftig på grunn av sitt innhold av glykoalkaloidet solanin, særlig i de umodne bærene.
Beskrivelse
Svartsøtvier er en mellomstor urt, 10-80 cm høy, med en kraftig pålerot. Den kan enten være glatt eller svakt håret. Stengelen er gjerne mørkegrønn og litt kantet, og bladene er eggformede til lansettformete med spiss topp og avsmalnende grunn. Bladene kan være helrandete, tannete eller flikete og har en mørk grønn farge.
Blomster og frukter
Blomstringstiden for svartsøtvier er fra juli til september. Blomstene er hvite med fem kronblad og fem gule pollenknapper, som danner en gul kjegle i midten av blomsten. Blomstene sitter i halvskjermaktige kvaster med korte blomsterskaft. Fruktene, som er små, saftige bær, modnes fra grønne til svarte og måler 6-10 mm i diameter. De modne bærene har en litt slimete konsistens og smaker først skarpt, men blir søtere etter hvert.
Giftighet
Hele planten, spesielt de umodne bærene og de grønne delene, inneholder solanin og kan være giftig ved inntak. Dette gjelder spesielt ved store mengder, og forgiftninger gir symptomer som kvalme, oppkast og magesmerter.
Voksesteder
Svartsøtvier vokser hovedsakelig på nitrogenrik jord og foretrekker voksesteder i nærheten av menneskelig aktivitet. Den finnes ofte som ugress på gårdsbruk, langs gater og fortau, samt på avfallsplasser og skrotemark. I tillegg kan den vokse på tangvoller langs kysten og i hager og blomsterbed med næringsrik jord.
I Norge er svartsøtvier mest utbredt på Østlandet og Sørlandet, men den kan også påtreffes sporadisk på Vestlandet og enda sjeldnere nordover til Troms. Forekomsten har avtatt noe i løpet av de siste årene, sannsynligvis på grunn av endringer i kulturlandskapet.
Planting av svartsøtvier
Svartsøtvier er en ettårig plante som formerer seg kun gjennom frø. Den kan sås direkte på friland om våren og spirer raskt, ofte allerede i juni. Blomstring skjer samme sesong, vanligvis i juli. Planten foretrekker løs, humus- og nitrogenrik jord med et nøytralt pH-nivå og trives spesielt godt i solfylte områder.
Stell av svartsøtvier
Svartsøtvier er en hardfør plante som krever lite stell, men planten bør holdes under kontroll på grunn av sitt invaderende vekstmønster. For å forhindre spredning av planten, anbefales det å fjerne den før frøene modnes. Planten kan bekjempes mekanisk ved luking eller hakking, eller kjemisk der hvor den opptrer som ugress i landbruksområder. Den er motstandsdyktig mot mange ugressmidler, men kan behandles effektivt med midler som metribuzin.
Forveksling
Svartsøtvier kan forveksles med flere andre arter i søtvierfamilien:
- Slyngsøtvier (Solanum dulcamara): Har lignende egenskaper, men gjenkjennes ved sine lilla blomster. Denne planten er flerårig og kan bli mye større enn svartsøtvier.
- Vassarve (Stellaria media): Kan ligne svartsøtvier som ung plante, men har glatte blader uten de spredte hårene som finnes på svartsøtvier.
- Adventivsøtvier (Solanum americanum): En sjelden plante i Norge som ligner svartsøtvier, men har glattere stengel og runde blader.
Det er viktig å skille disse plantene da alle i søtvierfamilien inneholder varierende mengder av giftige stoffer.
Anvendelser
Til tross for sin giftighet har svartsøtvier blitt brukt i tradisjonell medisin. De modne bærene, som anses som mindre giftige, kan i noen tilfeller spises, men dette frarådes generelt på grunn av risikoen for giftighet. Tradisjonelt har planten blitt brukt mot ulike helseplager som:
- Betennelsesdempende middel: Utvortes påføres bladene for å lindre smerte og redusere betennelse.
- Beroligende og smertestillende: Brukes i mindre mengder for å lindre ubehag i fordøyelsessystemet.
- Urindrivende og avførende: Planten har en mild vanndrivende og avførende effekt.
I asiatisk medisin har svartsøtvier også vært brukt ved leversykdommer som hepatitt og til å fremme svette ved feber.
Bekjempelse
For å bekjempe svartsøtvier effektivt anbefales det å fjerne planten mekanisk, ved hakking eller luking, før den rekker å sette frø. Kjemiske ugressmidler kan også være effektive, men valg av midler avhenger av vokseforhold og eventuelle avlinger i nærheten. Ved bekjempelse i landbruket anbefales det å bruke ugressmidler som er effektive mot frøplantene av svartsøtvier, for eksempel metribuzin.
Mekaniske tiltak
Hakking og luking er effektive måter å begrense plantens spredning på. For hagebrukere og gartnere er det viktig å fjerne planten fra kompost for å forhindre spredning gjennom jordblandinger.
Kjemiske tiltak
Svartsøtvier viser motstand mot mange ugressmidler, men kan bekjempes ved hjelp av spesifikke sprøytemidler som pyridat og klomazon. Bruk av ugressmidler bør tilpasses basert på de spesifikke forholdene på voksestedet.
Ofte stilte spørsmål om svartsøtvier
Er svartsøtvier giftig?
Ja, svartsøtvier inneholder giftige stoffer, spesielt i de umodne bærene og de grønne delene av planten. Store mengder kan gi symptomer som kvalme, oppkast og magesmerter, og barn er spesielt følsomme for plantegift.
Hvor vokser svartsøtvier i Norge?
Svartsøtvier er mest vanlig på Østlandet og Sørlandet, men den finnes også sporadisk på Vestlandet og sjeldnere nordover til Troms. Den trives i nitrogenrik jord på skrotemark, langs veier og i hager.
Kan bærene på svartsøtvier spises?
De modne bærene anses som mindre giftige og kan spises i små mengder, men det anbefales generelt å unngå dem på grunn av risikoen for forgiftning. Forgiftninger hos barn kan oppstå ved inntak av mer enn fem bær.
Hvordan kan jeg bli kvitt svartsøtvier i hagen?
For å unngå spredning av svartsøtvier i hagen bør planten fjernes mekanisk før den setter frø. Kjemiske midler kan også brukes dersom planten utgjør et større problem, men bør brukes med forsiktighet i nærheten av andre planter.